jaktogturdama

  Småviltjakta ble avsluttet 15. mars og i dag kom FeFo med pressemelding om jaktsesongen 2017/2018. NRK-Finnmark ringte og ba om intervju med leder i Alta jeger- og fiskerforening (meg) i saken og av intervjuet ble det en liten snutt på NRK-Nordnytt i kveld. Lenke til Nordnytt 21.03.2018: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordnytt/DKTR98032118/21-03-2018#t=3m57s   Tina og Lotta (breton på 2,5 år) på vellykket jakt   Lenke til pressemeldinga: http://www.fefo.no/no/presse/Documents/PM180321_fasit_rypejakt_2017_18.pdf     I høst varslet FeFo at det var lite ryper og innførte derfor de strengeste jaktbegrensningene noensinne. Pressemeldingen i dag viser at det i år ble felt under en fjerdedel av fjoråret og at u ttaket representerer en lavere andel av bestandsestimatet enn i 2016/2017. Det ble i sesongen 2017/2018 aktivert 20.192 jaktdager, mot 30.686 jaktdager året før. Det ble refundert jaktkort for 350.000 kr.   Jeg tenker at dette viser at jegern

Å himmel og hav, det er ikke bare hundekjørerne som får lite søvn for tiden. Å følge GPS-trackinga for spannene som nærmer seg Alta går ut over nattesøvnen min. Hvor er mine favoritter nå, hvor mye søvn har de hatt, hvor mange hunder har de fortsatt med seg? Vinneren av 120-mila i Finnmarksløpet er ventet inn til målgang i løpet av dagen.   For en uke siden sto jeg i folkehavet ved starten på Finnmarksløpet. Kaldt som fy med minus 20 grader i sentrum av Alta sto jeg og frøys på beina.  Tips: Varmepakker i skoene er lurt, slike som man får for noen småkroner er effektive og varer i flere timer.  Værvarselet var minus 40 på vidda om natta. Jeg sto og tenkte på de stakkars hundene so m startet ut på Europas lengste sledehundløp – Finnmarksløpet.   I år er løpet utvidet til råe 120 mil i vill og vakker natur, fra Alta via Kautokeino til Kirkenes og tilbake.   Det meste av tida kjører førerne og hundene i ubarmhjertig arktisk natur, der været i løpet kort tid kan ski

Kjenner jeg er litt stolt over at jeg har blitt valgt av årsmøtet i Alta jeger- og fiskerforening til leder av lokallaget. Det er lov å være stolt av det. Jeg ble spurt av valgkomiteen om jeg ville stille som kandidat og var på tur å svare;   -«NEI, det har jeg ikke tid til.» Men, så tenkte jeg at jeg måtte tenke meg litt om. Jeg har en travel jobb, men det har da de fleste, så det er ikke en unnskyldning. Ungene har flydd ut av redet og jeg mener at jeg (forhåpentligvis) har egnethet til å få dette til. Tross alt skal jeg ikke styre Statoil, men en frivillig organisasjon med 650 medlemmer. At jeg ble spurt er en tillitserklæring, som jeg fikk inntrykk av at flere sto bak, og det var godt å kjenne på. Så da stilte jeg som kandidat og ble valgt, og da var lokalavisa på hugget og ville skrive om dette. Altaposten (se bilde av artikkel over) syntes vinklingen om at kvinner tar over ledelse i mannsbastioner var kjempeinteressant. Jeg skjønner det, men håper og tror at dette v