jaktogturdama

Hvorfor bruke ei nydelig mars-helg inne på møter? Jeg kunne heller vært ute på ski, ligget langflat på et reinskinn og pilket på isen, drukket kaffe i sola og spist kvikk-lunsj.  Hærliggøy gjeng (Per Johnny, Dan, Per Erling, Ingrid, Marte og eminent sjåfør Bernt). Strikking, kaffe, gode historier og til og med en joik gjorde turen over fjellet unnagjort i en hattefokk. Det kunne jeg ha gjort, men jeg valgte å dra til Lakselv på årsmøte i NJFF-Finnmark. Og vet du hva, det var virkelig en flott helg og vel anvendt tid.  Helene Bertelsen, Marte Brekke, Ingrid Klykken og meg på fylkesårsmøtet. Det var selvfølgelig vanlige årsmøtesaker som årsmelding, regnskap og budsjett. Men, i tillegg hadde fylkeslaget fått tak i strålende gode forelesere. Hva med pukkellaksens vandring og gyting?? Gjesp, tenkte jeg da jeg så programmet. Men det engasjerte skikkelig og jeg er klar til å gå i fakkeltog om jeg får sjansen, for å kjempe mot invasjonen av pukkellaks (lenke) i norske elve

Foredrag med Lars Monsen altså, det må jo være motivasjonspille tenkte jeg. Og det var det absolutt. En ettermiddagstime med Lars Monsen i den lokale Kultursalen ga meg ny respekt for fyren og også litt å tenke på. Lars Monsen framstilles ikke som en overbarsking i TV-seriene, men fy flate hva den mannen har styrt med, - og overlevd. Jeg hadde uten tvilt vært død og begravet, eventuelt spist opp av en bjørn, hvis jeg skulle ha prøvd meg på noen av eventyrene hans. Men, så har han da trent noen år på å bli god. Han er skikkelig råsterk, godt trent, har masse erfaring i å mestre fysiske og mentale utfordringer, samtidig som han gir inntrykk av å inneha en svær porsjon innlevelsesevne i andres utfordringer. Tenk bare på TV-serien Uten grenser og hvordan han fikk deltakerne til å presse seg selv, samtidig som han hadde så utrolig respekt for utfordringene de hadde og viljen de viste. For noen råinger de folkene var, jeg bøyer meg dypt i støvet! Beste gjenget på Lars Monsen foredra

Det har vært stille fra meg her på jaktogturdama i vinter. Jeg er i ny og travel jobb og det har vært mørketid i Finnmark. Disse to faktorene i kombinasjon har gjort at jeg har jobbet masse og har vært lite på skikkelige turer. Å komme meg på den daglige lufteturen med Tia har vært nok dørstokkmil for meg innimellom og da har ikke motivasjon for å skrive her heller vært boblende. Nå går det mot vår og jeg har kommet ut av vinterhiet. Det har blitt flere turer og i det siste er det noen hyggelige sjeler som har etterspurt blogginnlegg og pusjet meg litt, så nå tar jeg meg herved sammen. For et par helger siden var det varlset høytrykk fra Russland og nærmere 30 kuldegrader på vidda. Det holdt hardt å finne motivasjon for å dra på hytta, men jeg lot meg overtale og dro til fjells. Kaldt... Heldigvis har jeg varme på i hytta, hele året, så å fyre fra +13 til komfortabel temp er uproblematisk. Vi kom opp fredagskveld og det var -27 ute og graderstokken krøyp ned til -30 på kvelde