jaktogturdama

St. Hans-helga ble det båttur til Indre-Kåven, en fantastisk liten bukt i Altafjorden. Rigget med gode venner, fiskeutstyr og masse god mat lå alt vel til rette for en strålende helg. Vi dro med to båter utover og været fredag ble kjempebra. Bål, bålkaffe og gode historier, dere kjenner godfølelsen! Fjorden var full av småsei med jaktende niser hakk i hel og Tia sto i giv akt på kaia og fulgte med på eventyret. Hun er jo jakthund, men småsei og niser er ikke på reportoaret. Jeg tenkte at hun får hoppe i havet hvis hun føler for det, det var tross alt ikke hai uti der. Hun lot klokelig være. Planen var å få sjøørret, men uansett hvor raskt vi sveivet sluken inn, så var det bare småsei som beit på. Lynkjappe de derre småtassene altså.   Bli Tia, bli!! Lørdagen kunne jo ha vært grei og bydd på bedre vær enn regn og nordvestlig kuling. Fysj. St.Hans-aften og sola har snudd liksom. Men, vi gir ikke opp å vente på sommeren her oppe. Og blir sommeren dårlig, så blir det helt sik

I helga tok jeg turen til et av pappas favoritt-fiskevann. Rustet med fiskestang og diverse anheng til denne dro jeg til fjells. Gode fiskevann er sikkerhetsklarerte greier, så bare de aller nærmeste var informert om hvor turen gikk.  Med kløv på Tia og passelig tung sekk startet turen med klatring. Vel, ikke direkte klatring, men bratt nok. Til sammen var turen inn på 8 km, med stigning på omtrent 450 høydemeter komprimert til den første kilometeren. Tia er liten, men rå på å trekke, så hun var god hjelp opp bakkene. På ryggen hadde jeg favorittsekken min til lange turer, en 85 liters Osprey Xena . Den er god å bære, tilpasset damer og har praktiske løsninger. Ett aber; Jeg kjente etter hvert hoftebeltet når sekken svaiet litt og kan tenke meg å få prøvd en sekk med bevegelig hoftebelte, altså der beltet sitter stabilt på hofta, mens sekken kan lee på seg.      Retningsviser: Maurtuer er alltid vendt mot syd. Maur liker sol de også. Vel framme fant jeg den perfek

Fant ut sist helg at jeg ikke hadde noen planer på søndag, så da ble jeg like godt med på Finnmarksmesterskap (FM) i jegertrap. Trykk treff eller bom, dette mestrer jeg. Jeg har en ultralett (2,5 kg) og temmelig kort hagle, merke Huglu. Det er jakthagla mi og den passer meg perfekt, men den er jo noe lett og temmelig ustabil til baneskyting. Har allikevel tenkt at det er jakt jeg trener for, så da skyter jeg med jakthagla på bane også. Og etter tre serier på banen i år, må vel FM være neste? Forrige konkurranse jeg skjøt i var "Sprudletreffen" sist høst og i NM leirduesti og trap i 2010. Du skjønner hvor mye jeg legger i baneskytinga? Er vel som de fleste andre jegere, skyter en serie i ny og ne, og et par serier ekstra rett før jaktstart. Men, så er jo trap, og ikke minst skeet, så himla gøy. Folkene i miljøet er trivelige, er kjempe hjelpsomme og alle ønsker flere damer med på skyting. Jeg konkurrerer bare mot meg selv og prøver å finne ut av det med de duene, - og

Det er ikke helt lite som skal/bør gjøres før deltakelse på hundeutstilling, har jeg forstått. Eller må det være så mye styr? De mest ihuga går selvfølgelig seriøst og skikkelig til verks for å få vist hunden sin for dommeren på aller beste måte. For oppdrettere betyr det mye å ha godt premierte hunder. Men, what`s in it for oss andre?  Fire fine damer på hundeutstilling. Tia og tanta, meg og Maret. Hundeutstillinger er sosialt, det er spennende, det er konkurranse og det er masse hyggelige folk med samme interesse som en selv. Jeg hadde ikke tenkt å stille Tia flere ganger (var på en utstilling i fjor med resultat Excellent), men da Altautstillinga hadde litt få påmeldte, så tenke jeg "Ka farsken", og meldte oss på. Så da startet forarbeidet: Vask av hunden minst et par-tre uker før, klipp og stell av pels og klør, og trening på å løpe pent i utstillingsringen.  Øve på å stååå pent! Passelig vinkel i bakaksel! I fjor var jeg på utstillingskurs hos Gerd o

Sist helg var jeg på NJFF's jakt- og fiskesenter på Flå, invitert for å holde et innlegg om kvinnesatsinga i Alta jeger- og fisk. Å bruke en fredag og påfølgende helg på dette satt litt langt inne, men jeg hadde jo sagt ja, så da var det bare å gjennomføre.  Da jeg tok over som leder i Alta jeger- og fisk, overtok Grete som leder for kvinneutvalget, og hun var med til Flå. Kjempeflott!!  Alta jeger- og fisk har har rundt 650 medlemmer og i år er ca 30% av dette kvinner. Da vi restartet kvinneutvalget i Alta i 2014, var kvinneandelen på 16%. Slettes ikke verst i forhold til snittet på landsbasis, men NJFF har satt hårete mål i forhold til kvinneandel, så da kjørte vi på og dette har NJFF lagt merke til.  Når man styrer med frivillig arbeid, så mener jeg det er viktig å gjøre ting man liker. Det er tross alt fritida man bruker på dette. I AJFF-damegruppa har vi hatt som ledetråd at vi arrangerer det vi selv synes er morsomt og har kurs om tema vi selv har lyst til å lære o