VINTERENS VAKRESTE EVENTYR - FINNMARKSLØPET

Å himmel og hav, det er ikke bare hundekjørerne som får lite søvn for tiden. Å følge GPS-trackinga for spannene som nærmer seg Alta går ut over nattesøvnen min. Hvor er mine favoritter nå, hvor mye søvn har de hatt, hvor mange hunder har de fortsatt med seg? Vinneren av 120-mila i Finnmarksløpet er ventet inn til målgang i løpet av dagen.  


For en uke siden sto jeg i folkehavet ved starten på Finnmarksløpet. Kaldt som fy med minus 20 grader i sentrum av Alta sto jeg og frøys på beina.



Tips: Varmepakker i skoene er lurt, slike som man får for noen småkroner er effektive og varer i flere timer.

Værvarselet var minus 40 på vidda om natta. Jeg sto og tenkte på de stakkars hundene som startet ut på Europas lengste sledehundløp – Finnmarksløpet.  I år er løpet utvidet til råe 120 mil i vill og vakker natur, fra Alta via Kautokeino til Kirkenes og tilbake.  Det meste av tida kjører førerne og hundene i ubarmhjertig arktisk natur, der været i løpet kort tid kan skifte fra gnistrende kalde 40 kuldegrader og himmelen full av strålende nordlys til tett snøvær og orkan som får navn.

Hunder og førere pusher grenser og presser seg mot kanten av det de kan klare. For oss hobbyfriluftere er dette i en helt annen liga enn det vi opererer med, når vi lander «slitne» i camp etter en jaktdag, tar en velfortjent øl og forteller røverhistorier rundt bålet om kvelden. 

Jeg sto og tenkte på hundevelferden i et slikt løp. Hundene kan jo ikke velge om de har lyst å kjøre Finnmarksløpet i år, liksom. Det er uten tvil et kjempehardt løp, men slik hundene følges opp av førere, handlere og veterinærer, så  tror jeg hundene har det bra. Blueeye, Storm, Osin og Frikk er påkledd for kulda med sokker og varmedekkener før start. Når det er pauser, så ligger de i halm, får varm mat og pakkes inn i tykke ulltepper. De er trent for utfordringen og er i toppform. Vi som har egen hund, vet at hunder presterer best når de er i god form, er friske, sterke og har tillit til fører som Leader of The Pack.

Hundene i Finnmarksløpet går foran velferden til fører, uten tvil. Ingen tar seg mat og søvn før hundene har fått stell, kos og ros. Førerne vet hva Parkering er, når spannet bare stopper. De vet at hunder som har det godt, går «Den ekstra mila» som trengs i et slikt løp og ikke parkerer.

Finnmarksløpet går under Borealis vinterfestival og er viktig som trekkplaster under festivalen. Da Finnmarksløpet startet for første gang i 1981 var det noen særinger som holdt på med trekkhunder. Nå er det et yrende liv i byen, med konserter, utstillinger, arrangerte turer, forelesninger og fulle restauranter. Finnmarkløpet er folkefest! Og jeg deltar så mer enn gjerne. Jeg heier og klapper sammen med resten av lokale og tilreisende. For et arrangement. Hurra for de som står på for å få dette mulig! Hurra for NRK som prioriterer å sende fra løpet hvert år!
  
Legger ved lenke til Ivar Thomassens sang tilegnet Finnmarksløpet, som her er tolket helt nydelig av Anne Gudrun Michaelsen og mitt multitalent av en kollega; Kjell Rune Myrland (med tillatelse fra Kjell Rune). Gleder meg allerede til neste år!

https://www.youtube.com/watch?v=2Rybm-IQ8Jg