Sørøya i allslags vær
Jeg har gledet meg til årets Sørøya-tur helt siden fjorårets tur og det ble, som vanlig, helt eventyrlig. Sammen med de flotteste folkene har vi i år hatt Trond sin båt som base og tatt turer ut fra den. Jeg, Ann-Siri og Inger-Marlen mønstret på i Øksfjord, superklar for tur.
Været denne uken har mildt sagt vært skiftende, og som vanlig sommerstid i Finnmark, så må man pakke for all slags vær. Jeg synes jeg har med meg nesten like mye klær på sommeren som på vinteren, men dunjakka, soveposen og skoene er tynnere og teltet er lettere. Tilleggsutstyr sommerstid er shorts og singlet.
Vi startet tirsdag i forrige uke og gikk med båten til Jøfjord på Seiland. Dette er en perle med den nydeligste skjærgård. En nysgjerrig sel svømte litt rundt oss og lurte på hva vi styrte med, ender padlet rundt etter mat og solnedgangen var vakker. Det manglet bare at Hvaldimir (Belugahvalen som har underholdt folk i Finnmark i sommer) dukket opp på sin tur tilbake fra Rognsund til Hammerfest.
Når vi ligger på svai (festet i en fortøyning), så må Tia roes i land for å gjøre fra seg. Hun ble ganske snart en skikkelig båtshund og trippet på dekk, fram i bauen, ut og inn av gummibåt og overalt med den største selvsikkerhet.
Onsdag gikk vi til Akkarfjord på Sørøya og la oss til ved ei flytebrygge der, før vi pakket sekkene og la ut på vandring.
Turen gikk til fots, først til Kjøttvikvarden som står overraskende svær med sine 12 meter oppe på toppen av Kjøttvikfjellet, 320 meter over havet. For et byggverk!! Tenk på at dette ble bygget midt på 1800-tallet, uten maskiner som hjelp. Imponerende. Man føler seg liten ved siden av varden og i tett tåke passer man seg vel for å gå nært kanten på fjellet. Det var for så vidt ikke noe å se på kanten heller, annet enn ertesuppetykt tåkehav.
Vi spiste en brødskive i le for vinden og gikk videre til Fyrvokterveien, som fører til Tarhalsen fyr, lengst nord på Sørøya.
Fyrvokterveien ble bygget i 1932 for at vokteren av fyret skulle ha en sikker vei til jobben, hele året. Følte meg farsken ikke så sikker, selv med "sikringstiltakene" som er oppgradert de siste årene. Dronning Sonja gikk denne veien ved åpninga av den restaurerte Fyrvokterveien i 2016, men hun hadde finvær på turen altså!
Lenke til Dronningens tur til Tarhalsen: I Finnmark
Verst var det når vi gikk utover på kvelden i vind, regn og tåke. Da ser man ikke helt hva som er nedenfor og på noen steder mellom Kjøttvikvarden og Fyrvokterveien går stien helt på kanten av stup. Når det er finvær ser man hva som er nedenfor og det er mye bedre for høydeskrekken min enn bare grått tomrom rett ved siden av beina mine.
Kjøttvikvarden er forresten er Perletur Kari :-).
Et lite stykke før Tarhalsen, i Tarhalsskaret, har Hammerfest kommune satt opp ei lita hytta. Hytta står åpen og kan brukes av de som har behov for det. Vi var ganske våte og det var rett og slett litt luksusfølelse å komme inn, fyre i ovnen, tørke klær og spise litt før vi gikk ut til fyret. Å tenke på at fyrbøteren gikk og klatret ut her for å passe fyret er nesten utrolig. HMS tok man lett på i de tider. Når man står der ytterst på tuppen av Tarhalsen, så er Svalbard neste liksom.
Vi gikk tilbake til hytta og telte over vannreservene våre. Oppsummert så hadde vi ikke nok vann til både Real turmat-middag, havregrynsfrokost og kaffe, men Trond og Inger-Marlen tok sporty turen opp på fjellet og til nærmeste bekk.
Dag to fikk vi nydelig shorts-vær og når jeg kunne se hva som var ved siden av meg, så klarte jeg å nyte på en helt annen måte enn dagen før. Jeg klarte å gå uten å klore meg fast i rekkverket og til og med stoppe i bratta og ta bilder.
Denne stien er merket med DNT-merker og er overkommelig for de fleste uten for mye høydeskrekk. Beregn en overnatting hvis man går fra Akkarfjord. Vi gikk omtrent 2,2 mil til sammen, men kjøres man med bil fra Akkarfjord til Gamvik, så er turen veldig mye kortere og kan tas på en dag.
Else, nå har jeg rekognosert, vi kan ta lokalbåten fra Hammerfest og denne turen skal vi ta i lag!!
For de som skal gå den nye DNT-ruta, Sørøya på langs, så starter den på Tarhalsen og ender i Sørvær etter omtrent 10 mil i eventyrlig terreng. Men, vær godt trent og godt forberedt, for det er langt mellom folk her ute.
Siden været ikke viste seg fra godsida ble det bare småturer på oss videre. Kjekt det også. Vi bakset en del med førtøyinger når det blåste stiv kuling, og med tåke i grunnmurshøyde så var det lite fristende med annet enn båtkos, god mat og strikketøy. Og noen strekk som ikke var "båtkos", -etter min mening. Min løsning på kryssing uttaskjærs i dårlig vær: Strikketøy. Jeg rakk å strikke ferdig en vott bare rundt Stålet og stoler 100% på Kaptein Trond.
Lørdag slapp vi motvillig av Ann-Siri i Sørvær. Hun skulle på Sørøyrocken, mens vi andre skulle til Taborshavn. Bittelille Sørvær, ytterst i havgapet, har bare den stiligste festivalen. Vi har vært der noen ganger og den må oppleves!
Været ble lettere og på søndag skinte sola og det ble turer og padling, ja til og med et lite hurtigbad i sjøen for de barskeste (jeg valgte dusjen inne i stedet for).
Været ble så bra at vi rett og slett gikk oss værfast og måtte melde fra at vi ikke kom oss hjem før mandag.
Sørøya er bare magisk, i alle slags vær. Sandstrendene er så hvite, det er masse ryper og harer, det er fisk i fjellvann og fjorder. Det er så karrig og allikevel så utrolig grønt. Hadde vi hatt noen grader høyere gjennomsnittstemperatur her oppe, så hadde det vært overbefolket.
Takk for årets sommertur vakre, grønne Sørøya! Vi ses igjen i høstjakta!! Takk for turen til nydelige turvenner også, vi ses snart :-)
#friluft
 |
| På tur ned til Tarhalsskaret |
Været denne uken har mildt sagt vært skiftende, og som vanlig sommerstid i Finnmark, så må man pakke for all slags vær. Jeg synes jeg har med meg nesten like mye klær på sommeren som på vinteren, men dunjakka, soveposen og skoene er tynnere og teltet er lettere. Tilleggsutstyr sommerstid er shorts og singlet.
Vi startet tirsdag i forrige uke og gikk med båten til Jøfjord på Seiland. Dette er en perle med den nydeligste skjærgård. En nysgjerrig sel svømte litt rundt oss og lurte på hva vi styrte med, ender padlet rundt etter mat og solnedgangen var vakker. Det manglet bare at Hvaldimir (Belugahvalen som har underholdt folk i Finnmark i sommer) dukket opp på sin tur tilbake fra Rognsund til Hammerfest.
 |
| Solnedgang i Jøfjord |
Når vi ligger på svai (festet i en fortøyning), så må Tia roes i land for å gjøre fra seg. Hun ble ganske snart en skikkelig båtshund og trippet på dekk, fram i bauen, ut og inn av gummibåt og overalt med den største selvsikkerhet.
 |
| Tia tar sin del av lasset. |
Onsdag gikk vi til Akkarfjord på Sørøya og la oss til ved ei flytebrygge der, før vi pakket sekkene og la ut på vandring.
 |
| Havnehalsen, rett over Akkarfjord, klar for tur. |
Turen gikk til fots, først til Kjøttvikvarden som står overraskende svær med sine 12 meter oppe på toppen av Kjøttvikfjellet, 320 meter over havet. For et byggverk!! Tenk på at dette ble bygget midt på 1800-tallet, uten maskiner som hjelp. Imponerende. Man føler seg liten ved siden av varden og i tett tåke passer man seg vel for å gå nært kanten på fjellet. Det var for så vidt ikke noe å se på kanten heller, annet enn ertesuppetykt tåkehav.
 |
| Høydepunkt på årets Sørøya-tur, bokstavelig talt: Kjøttvikvarden. |
Vi spiste en brødskive i le for vinden og gikk videre til Fyrvokterveien, som fører til Tarhalsen fyr, lengst nord på Sørøya.
 |
| Ann-Siri plages ikke med høyden..... |
Fyrvokterveien ble bygget i 1932 for at vokteren av fyret skulle ha en sikker vei til jobben, hele året. Følte meg farsken ikke så sikker, selv med "sikringstiltakene" som er oppgradert de siste årene. Dronning Sonja gikk denne veien ved åpninga av den restaurerte Fyrvokterveien i 2016, men hun hadde finvær på turen altså!
Lenke til Dronningens tur til Tarhalsen: I Finnmark
Verst var det når vi gikk utover på kvelden i vind, regn og tåke. Da ser man ikke helt hva som er nedenfor og på noen steder mellom Kjøttvikvarden og Fyrvokterveien går stien helt på kanten av stup. Når det er finvær ser man hva som er nedenfor og det er mye bedre for høydeskrekken min enn bare grått tomrom rett ved siden av beina mine.
Kjøttvikvarden er forresten er Perletur Kari :-).
Et lite stykke før Tarhalsen, i Tarhalsskaret, har Hammerfest kommune satt opp ei lita hytta. Hytta står åpen og kan brukes av de som har behov for det. Vi var ganske våte og det var rett og slett litt luksusfølelse å komme inn, fyre i ovnen, tørke klær og spise litt før vi gikk ut til fyret. Å tenke på at fyrbøteren gikk og klatret ut her for å passe fyret er nesten utrolig. HMS tok man lett på i de tider. Når man står der ytterst på tuppen av Tarhalsen, så er Svalbard neste liksom.
 |
| Fyret på Tarhalsen |
 |
| Vannreservene våre etter at vi måtte opp på fjellet for å bunkre. |
 |
| Fire ulike middagsretter ble det servert på Tarhalshytta. |
 |
Her har forresten sjølvaste Hennes Majestet Dronning Sonja også gått. Spræk dame!
PS! Det er Ann-Siri som leder an opp bakkene her, ikke HM Dronning Sonja.
|
 |
| Utsikt mot Tarhalsen. Foto: Trond Jensen |
 |
| Damer på kanten :-) Foto: Trond Jensen |
Else, nå har jeg rekognosert, vi kan ta lokalbåten fra Hammerfest og denne turen skal vi ta i lag!!
For de som skal gå den nye DNT-ruta, Sørøya på langs, så starter den på Tarhalsen og ender i Sørvær etter omtrent 10 mil i eventyrlig terreng. Men, vær godt trent og godt forberedt, for det er langt mellom folk her ute.
 |
| Stien er godt merket og her ses Kjøttvikvarden i bakgrunnen. |
Siden været ikke viste seg fra godsida ble det bare småturer på oss videre. Kjekt det også. Vi bakset en del med førtøyinger når det blåste stiv kuling, og med tåke i grunnmurshøyde så var det lite fristende med annet enn båtkos, god mat og strikketøy. Og noen strekk som ikke var "båtkos", -etter min mening. Min løsning på kryssing uttaskjærs i dårlig vær: Strikketøy. Jeg rakk å strikke ferdig en vott bare rundt Stålet og stoler 100% på Kaptein Trond.
 |
| Rester etter fraflyttet fiskevær - Galten |
Lørdag slapp vi motvillig av Ann-Siri i Sørvær. Hun skulle på Sørøyrocken, mens vi andre skulle til Taborshavn. Bittelille Sørvær, ytterst i havgapet, har bare den stiligste festivalen. Vi har vært der noen ganger og den må oppleves!
 |
| Norges Råfisklag sitt bygg i Sørvær har fått veggkunst av Zina |
 |
| Fugleforsamling utenfor Sørvær. |
Været ble lettere og på søndag skinte sola og det ble turer og padling, ja til og med et lite hurtigbad i sjøen for de barskeste (jeg valgte dusjen inne i stedet for).
 |
| Sjølfisket middag på menyen. |
 |
| Fra Taborshavn |
 |
| Klart turkisfarget vann og flere meter dypt. |
Været ble så bra at vi rett og slett gikk oss værfast og måtte melde fra at vi ikke kom oss hjem før mandag.
 |
| Værfast, i le for vinden. |
 |
| Tia nyter Sørøya |
Sørøya er bare magisk, i alle slags vær. Sandstrendene er så hvite, det er masse ryper og harer, det er fisk i fjellvann og fjorder. Det er så karrig og allikevel så utrolig grønt. Hadde vi hatt noen grader høyere gjennomsnittstemperatur her oppe, så hadde det vært overbefolket.
 |
| Inger-Marlen |
Takk for årets sommertur vakre, grønne Sørøya! Vi ses igjen i høstjakta!! Takk for turen til nydelige turvenner også, vi ses snart :-)
#friluft
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Det er hyggelig dersom du har lyst til å legge igjen en kommentar, innspill eller tips:-)