HAVREGRYNSSNIFFERE

Mange påstår at vi ikke har vår i Finnmark. Det er tull. Nå er nemlig våren her og i dag må jeg drive litt Finnmarks-reklame! Hestehoven begynner å vise seg i opptinte grøftekanter, på fjellet og ute på øyene kakler det våryre ryper og ved sjøen vokter måker over eggene sine.

Og med sol fra strålende himmel, så er livet aller best ute. Denne helga gikk turen til fjells og til sjøs, - på samme tur.

Vi dro til Seiland og øya har noe for alle, det er jeg helt sikker på, bare du ikke er ute etter byliv.

Noen koste seg mens de svettet opp et fjell på randoneè og kjørte flotte svinger ned igjen. Andre trasket på fjellski oppover en passelig bratt v-dal, uten overhengende rasfare, og kjørte pyntelig ned igjen i vide svinger. Jepp, det siste var det jeg som gjorde.

De råeste havregrynssnifferne gikk til Seilands-breen dagen før jeg kom utover og egoet i meg skulle gjerne vært med, men selvinnsikten sier meg at det var greit å stå over tolvtimers tur denne gang. Det var forresten Sissel som dro betegnelsen
Havregrynssniffere opp av hatten, og jeg skjønner jo helt hva hun mener med det. Havregryn er bare suverent på tur. Masse energi, veier lite og er, etter min smak, kjempegodt. Selv om det er sterkt overdrevet at havregrynene blir inntatt via nesa...

Ekspress-havregrynsgrøt er ferdiglaget på et minutt (+koking av vann) og kan spises til frokost, lunsj, og jeg har også endt opp med det til middag på tur. Ha oppi en klatt smør og litt kanel på toppen. Nam. Sukker kan du droppe, for det er mye i grøten fra før. Men, ikke sats på havregryn hele veien på lange turer. Uten at jeg er noen ernæringsekspert, så aner det meg at kosten kan bli en smule ensidig.

  

Sola varmet, havet var så godt som blankt, nisene lekte inne på fjorden og ungene koste seg på tur. To jevnaldrende er lurt og jentene var ute hele dagen. De rodde, spiste pølse, fanget småkreps og kamskjell.

 



Tia-mor ble hjertelig utsatt for masse kos fra min guddatter Ellen.

 
På hjemturen dro vi kveiteline, som var satt ut dagen før, men endte med tom stamp. Jaja, vi vet jo hva det er tegn på..

Vi prøvde litt stangfiske på tur hjemover, men selv med moderne metoder som ekkolodd, ble også denne fangsten under minstemål. Jeg er ikke spesielt tålmodig i fiskesammenheng, så heldigvis hadde noen andre en plan for middagen.



Det er vår dere, -nyt den! Og snart kommer sommeren.