TA EN FOR LAGET!

Vi er ikke overryddige av oss, verken min gode venninne Lena eller jeg, vi tåler litt uryddighet. Greit plassert i gjennomsnittsområde vil jeg påstå. Men søppel derimot, - ikke trivelig. 

Søndag hadde vi planlagt båltur, med god mat og masse skravling.  Femten minutters kjøring hjemmefra kom vi fram og parkerte bilen. Vi tuslet vi ned til fjæra, men der hadde noen vært før oss gitt. Noen hadde jaggu glemt å ta søppelet sitt med seg. Folk har det vel så travelt når de skal hjemover, at det ikke er så enkelt å huske på alt. Kan jo være en sånn tidsklemmegreie.  

Foto: Lena E. Nielsen

Det kan jo også være at de ble alvorlig skadet og måtte dra i hui og hast. Hva vet vel jeg? For jeg tar det som en selvfølge at det man klarer å bære med seg ut i naturen, klarer man å bære hjem igjen også. Men, det kan jo være at ryggen slo seg vrang, eller at det rett og slett gikk hull på posen de hadde tenkt å frakte søppelet i, og at de mistet pågangsmotet da. 

En annen mulighet er at noen i Mellomalderen har glemt det de lærte om søppel som barn, og ikke har blitt gamle nok til å skjemmes over å la dritten ligge. 

Vel.

Arbeidsfordelingen ble at jeg gjennombløtet området rundt bålplassen med sjøvann, fikk i stand bålet og fikk kjøttet på grilling, mens Lena ryddet nærområdet. 

Noe av dagens fangst

Ryddet og tilbake i naturlig "look", så ble det et mye koseligere sted å nyte bålturen vår. 

Maten smaker liksom bedre når miljøet på restauranten er innbydende. Kaffen var fortreffelig og bikkja kunne surre med sitt. Det innebærer å surre seg inn i båndet og tråkle det fast over, under og i mellom, -og å spise trær:   

Båltur er knaillkoselig og kan enkelt tilpasses for store og små. Legg bittelitt ekstra innsats i planleggingen de første gangene ungene er med, så har de gode minner og turglede med seg som ballast resten av livet. 

I forhold til søppel: Ta en for laget og ta med deg litt av det som andre i vanvare har glemt igjen!