FINNMARK ALTSÅ!

Da ble det skikkelig Kinderegg-tur på meg, Tia og Kari. Finnmark rundt med bil og campingvogn. Strekningen mellom Lakselv og Tana-bru var hittil ukjent for meg, så denne turen hadde jeg gledet meg til. Vi fylte kjøleskapet, lastet inn tursko og passelige klær og startet på Road-trip sist tirsdag.

Mål for turen var uttalt; se oss rundt, gå over fjellet til min oldemors fødested i Sommervik, rusle noen Perleturer og bare ta en mini-ferie.


Med medbragt Personlig Trener (Kari), så ble det ikke akkurat slik.....

Vi kjørte fra Alta til Lakselv med en liten hundeluftestop på Skaidi. I Lakselv spiste vi reinsdyrkebab med tyttebærkrem, skikkelig nam, og så startet galeien. Første Perletur var Folkestien i Lakselv, så Hamnbuktfjellet og deretter gikk det slag i slag.



Bølgeslagsmerker

I Lakselv fikk vi følge av Tia sin oppdretter, Anne-Grethe i Kennel Sarahkka, som tok oss med opp Caskilbakken og til Roddenes geolgiske natursti. For en utrolig perle. Det var satt opp informasjonsskilt ved stien og her var det både bølgeslagsmerker, falske fossiler, 400 millioner gamle foldinger i fjellet, dolomitter og koglomerater. Marthe, hit MÅ du!



Kombibruk til bål og grill, praktisk!



Meg, Kari og Anne-Grethe

Midnattsol på Roddenes

Skjærgården i Porsangerfjorden er bare utrolig vakker med masse viker, holmer og skjær. Når været i tillegg bare ble bedre og bedre, så viste virkelig Porsanger seg fra en spektakulær side.



Sein utemiddag på Roddenes

Etter spurtetur til Kapperifjellet i Børselv gikk vi over Oterfjellet til min oldemors hjemsted Sommervik. Jeg eier en liten andel av dette stedet og måtte bare beundre. Tenk at de bodde her, fiskerbønder regner jeg med, uten vei, vann og strøm. En vakker bukt med rullesteinstrand, grønne gressletter og fiskevann, i le for nordavind og storhavets stormer (dette ble litt klisjè, men det var så stort at store ord passer).


Sommervik nedenfor.



Skjønner ikke Tia, at hun ikke vil uti...


Veien over Ifjordfjellet var flott å kjøre, men inn Vester-Tana var det humpetitten. Vi bunkret ved Tana-bru og kjørte ut Øster-Tana på jakt etter en fin leirplass og før vi ante ordet av det hadde vi skravlet og fotografert oss nesten til Kongsfjord.



Veidnesodden fyrlykt

Og for en plass. Kongsfjord anbefales på det aller varmeste. Gåturen til Veidnesodden fyrlykt i 27 varmegrader gjorde oss rimelig målløse. Naturen er så dramatisk, fuglene så nært på og på toppen av det hele er sporene etter 2.verdenskrig så godt bevart at man ikke kan unngå å bli berørt. Vi skulle ønske det var satt opp informasjonsskilt langs stien, men kanskje restene etter kanonstillinger og skyttergraver taler for seg selv. 

Kongsfjord handel

I tillegg til Kjærlighetshaugen og Utsiktshaugen med tilhørende bading i fjellvann, så tok vi oss pause med kaffe og nystekte vafler i solveggen utenfor Kongsfjord handel. Her går man inn i en butikk som er bevart omtrent som den var i skikkelig gamle dager. Et eventyrsted med eventyrlig gode vafler.  

Ytre havn på Veidnes

Jeg fikk sett Båtsfjord for første gang og biffen på Båtsfjord brygge smakte helt fortreffelig. Det startet et skikkelig ettermiddags-skyll ute, mens vi satt inne i restauranten og jeg tenkte for meg selv, at da blir det ikke flere turer i dag..... Særlig. Kari er ikke den som viker tilbake for litt regn, så på med jakka og nye turer. Vi kavet rundt i lysløypa i Båtsfjord i regn og leita perletur-posten, fram og tilbake og ingen post. Vi tok bilde av turen og sendte til Finnmark Friluftsråd som arrangerer perleturene, og fikk koden. Bra ordning, for jeg vet ikke om jeg hadde orket å gå turen på nytt for å leite. Jeg var våt til skinnet, men på Boot-camp er visst ikke det gyldig grunn for ikke å ta et par turer til...... Jeg fikk til og med sett flyplassen i Båtsfjord mens vi leitet etter starten på turen til Fossen.



Litt fraflyttet liksom - Båtsfjordfjellet

Dagen etter bar det først opp en kjapp liten tur til Davágeažalášskaidi ved Tana-bru. Må øve litt på uttalen på denne Perleturen (måtte kopiere navnet fra perletur.no) og deretter til
Erkkeristenčohkka (denne klarer jeg å uttale). Turen til /Erkkeristentsjåkka/ var dobbelt så lang som beskrevet på nett, men fantastisk flott. Skikkelig vidde i de øverste partiene, 25 grader og vind. Ikke en mygg. Hærlig.

Kari hadde nok lyst til å ta fjellet Ràsttigàissà også, det 13. høyeste fjellet i Finnmark og en 10-timers tur i følge perletur.no, men det kjente jeg ble for langt for meg og jeg siktet meg elegant inn på middag i Karasjok. Det var tross alt jeg som kjørte = jeg nektet å stoppe ved starten til Rásttigáisá. Men, hun kuppet meg etter middag, is og kaffe i Karasjok og boot-camp var ikke over. Hun lokket meg med lette turer, en ved elva, en opp slalombakken og en til Mànnevàrri. Og jeg kan love jeg ga på det jeg hadde igjen av krutt: Det var 25 grader, lett regn og milliarder av mygg, knott og småfluer. Da stopper man ikke for noe, ikke engang for økende oksygenmangel, kraftig melkesyrenivå og fare for hjertestans.

Da vi startet på rundturen var jeg på 123.plass på rankinglista over Perletur-besøk i Finnmark. Etter turen var jeg på 18. plass. Da måtte jeg kjappe meg å screenshotte lista, for jeg daler nok raskt nedover igjen etter å ha sluppet av Kari hjemme i Apanes.


Det har blitt noen velfortjente hviledager nå, etter til sammen 111 mil langs veiene i fantastiske Finnmark, en haug med helt ubeskrivelig flotte perleturer, to vannblemmer, masse gode samtaler og mye latter. Hvitvins-kartongen jeg hadde lagt i kjøleskapet ble vi ikke å ta noe særlig av. Rekker ikke det når man er på treningsleir....  

Kari altså! Du e rå! Takk for en helt fantastisk rundtur i Finnmark! Jeg har sett så masse som jeg aldri ville fått gjort uten nettopp deg med på tur. Neste gang tar vi Varangerfjorden rundt!!!