NOEN GANGER ER TO BEDRE ENN EN

 Lotta, ei breton-tispe på 3,5 år, er på besøk hos oss i to uker mens eierne er i syden og koser seg. Deilig med ferie for dem, og veldig OK for oss å ha henne her.




       

Lotta er en høggrolig hund, nesten uten lyd. Det kommer noen gryntelyder av og til, litt sånn eselaktig. Unnskyld Tina!! Her om dagen var det en engelsk setter-gutt som ble for nærgående, og da kom det et skarpt og høylytt advarsels-bjeff fra Lotta.

Lotta har lyd.... Visste du det Tina?☺  

Tia er mer leken enn gjesten vår, så jeg måtte minne henne på at det ikke er lov å rase inne. Litt dårlig hukommelse på den hunden, men det kommer seg etter hvert.

Jeg har benyttet anledninga til å trene med to hunder, både på å vente og på å yte når jeg ber dem om det. Vi har trent søk, en hund av gangen. Det er hardt for en ivrig hund å sitte og vente mens den andre jobber, men viktig trening både for å være rolig når de skal og for å gi maks når det er deres tur. På jaktprøver går hundene i band og når det er deres tur (kalt «slipp») har de 15 minutter på å prestere. Da må hunden ha full trøkk fra start og ikke dasse rundt i de første minuttene. På jakt er det også effektivt for tempo å ha hunden noe ved fot, selv om det oftest blir til at Tia jakter hele dagen, med pause og mat når jegerne har pause.

Trekk oppover, gå bak nedover!!

Hundene har vært nødt til å vente på maten, så har en av gangen fått "vær så god". Funker flott. Vi har trent reis-ordre, og gjett at de reiser ivrig, når de vet at den andre hunden sitter og venter. Effektive treningsøkter. «Gå bak» i nedoverbakker holder hardt, men kjempeviktig for ikke å brekke føtter. Trekk oppover bakker, gå bak nedover! Lotta er råsterk og på tur fra fjellet i går kastet hun seg etter det hun trodde var en mus, men som var en rullende stein. Ikke greit, farlig for mine ankler og fyfy! Når Lotta fikk skjenn, så reagerte Tia med å gå enda penere bak. De lærer av hverandre, breton-jentene.

Trekkseler for å trene hund, absolutt ikke for å dra meg opp bakkene.......

Lotta er en ivrig bader, mens Tia synes vann er utrivelige greier. Jeg kastet pinner og Lotta hentet, mens Tia sto og så på. Jeg fikk henne ikke uti, og vannet var definitivt heller ikke fristende for meg å gå foran med et godt eksempel. Får trene på det når sommeren kommer til Finnmark...

I dag prøvde vi oss på apport. Begge hundene er noe rusten på apporten, og Tia syntes tydeligvis at det måtte holde å markere hvor den tørkede rypa var. Å hente den inn til matmor var temmelig uinteressant. Da var det å rykke tilbake til start, rose stort for de små framskrittene som tross alt kom, og avslutte treninga så snart vi fikk en vellykket apport.           

Oppsummert, så har besøket vært til nytte og flott for meg og Tia, ikke bare for sydenfarerne. Når jeg drar på jobb og om natta, så ligger hundene inntil hverandre og sover. Riktig så idyllisk og det er nesten så jeg får lyst på en hund til…

Takk for denne gang Lotta og hjertelig velkommen tilbake!