JAAA!!! SÅ GLAD KAN MAN BLI:-)
Ny helg og nye jaktturer, sånn er høsten for meg. I alle fall så langt jeg finner rom for det. Sist helg duret gjenget avgårde på tur igjen. Vi skulle til Sørøya, men værvarselet for kystområdet gjorde at vi vendte nesene mot Kautokeino i stedet for.
Vi hadde ei elv som måtte krysses og det kan gjøres på mange måter. Det enkleste er å vasse barbeint over, men det er jo litt kaldt på denne tida av året da, og isbading har jeg aldri skjønt meg helt på... Vi har prøvd ulike varianter av hjemmesydde "Vassere". Det er poser som er vanntette og tres på yttersida av skoene. Jeg hadde glemt mine hjemme, så da ble det søppelsekker og crocs på beina. Funker som bare det. Kom meg over elva, tørr og fin.
Vi traff på færre ryper enn vi hadde håpet på og ser at det varierer veldig fra område til område. Deilig på tur er det uansett, og god pause med skikkelig bålkaffe og bålmat er koselig. Tia ble stappet ned i Jerve-hiet og så ut til å trives godt med det. Når det i tillegg vanket pølser på henne, så hørte jeg ingen klager.
Alle har vel hørt om "Lunsj-ryper"? Det er når man egentlig har gitt opp håpet om å finne ryper, men håper på at den klassiske opplevelsen der man finner ryper rett etter lunsjpausen skal gjenta seg. Vi fant selvfølgelig lunsj-rypene og Tia sekunderte flott. Sekundering er når hunden står helt stille og nistirrer på den hunden som står i stand. Vi lagde fine hull i lufta og de rypene fløy litt forfjamsede videre. En stund senere gikk Tia i en skikkelig flott og fastlåst stand. Hun reiste presist (jagde fuglene opp) og opp av tørre riset lettet 10-12 ryper, mens Tia sto bånn i ro. Situasjonen var perfekt, og jeg hadde surnet lenge hvis jeg ikke hadde fått felt fugl i en slik situasjon.
Men, det fikk jeg. To stk. Juhu!
Men Tia altså😊. Hun apporterer alt jeg ber henne om. Tørkede ryper, frosne ryper, apportbukker av alle slag, trådsneller og sokker. Alt henter hun, - bare ikke nyskutte ryper. Hun kaster seg over dem og ni-napper fjærene av. Argh! Til nå da. Kommando "Apport", og hun styrtet ut, henta første rype og kom tilbake, holdt den til jeg kommanderte slipp og ga den pent fra seg. Da ble det jubel og ros. Flink hund og matmor stolt og skikkelig glad 💖😊😊👍. Endelig satt apporten perfekt!
Tredje dag jakt, i helt annet terreng, så begynte labbene til Tia å bli slitte. Hun fikk sokker på, men det var nok litt for seint. Da vi kom hjem ble det pleie og rens av en labb som var ekstra sår og ullsokk på. Hun var nokså morsom da når hun spratt rundt her på tre føtter, med bakfoten stikkende rett ut bak seg.
Vi hadde ei elv som måtte krysses og det kan gjøres på mange måter. Det enkleste er å vasse barbeint over, men det er jo litt kaldt på denne tida av året da, og isbading har jeg aldri skjønt meg helt på... Vi har prøvd ulike varianter av hjemmesydde "Vassere". Det er poser som er vanntette og tres på yttersida av skoene. Jeg hadde glemt mine hjemme, så da ble det søppelsekker og crocs på beina. Funker som bare det. Kom meg over elva, tørr og fin.
 |
| Klar for elvekryssing: Lækkert! |
Vi traff på færre ryper enn vi hadde håpet på og ser at det varierer veldig fra område til område. Deilig på tur er det uansett, og god pause med skikkelig bålkaffe og bålmat er koselig. Tia ble stappet ned i Jerve-hiet og så ut til å trives godt med det. Når det i tillegg vanket pølser på henne, så hørte jeg ingen klager.
Alle har vel hørt om "Lunsj-ryper"? Det er når man egentlig har gitt opp håpet om å finne ryper, men håper på at den klassiske opplevelsen der man finner ryper rett etter lunsjpausen skal gjenta seg. Vi fant selvfølgelig lunsj-rypene og Tia sekunderte flott. Sekundering er når hunden står helt stille og nistirrer på den hunden som står i stand. Vi lagde fine hull i lufta og de rypene fløy litt forfjamsede videre. En stund senere gikk Tia i en skikkelig flott og fastlåst stand. Hun reiste presist (jagde fuglene opp) og opp av tørre riset lettet 10-12 ryper, mens Tia sto bånn i ro. Situasjonen var perfekt, og jeg hadde surnet lenge hvis jeg ikke hadde fått felt fugl i en slik situasjon.
 |
| Kai skuer utover drømme-terreng. |
Men, det fikk jeg. To stk. Juhu!
Men Tia altså😊. Hun apporterer alt jeg ber henne om. Tørkede ryper, frosne ryper, apportbukker av alle slag, trådsneller og sokker. Alt henter hun, - bare ikke nyskutte ryper. Hun kaster seg over dem og ni-napper fjærene av. Argh! Til nå da. Kommando "Apport", og hun styrtet ut, henta første rype og kom tilbake, holdt den til jeg kommanderte slipp og ga den pent fra seg. Da ble det jubel og ros. Flink hund og matmor stolt og skikkelig glad 💖😊😊👍. Endelig satt apporten perfekt!
 |
| Perfekt fuglearbeid, double og perfekt apport. Megafornøyd matmor! |
 |
| Mat må man ha. |
Nå er det fredags morgen og labben har grodd kjempefint. Kanskje blir det tur på henne i helga, - med potesokker på fra start.
Nyt helga!
#friluftsliv #jakt #fuglehund
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Det er hyggelig dersom du har lyst til å legge igjen en kommentar, innspill eller tips:-)