FORINGSTID
Sist helg var det ut på tur igjen, denne gangen til Seiland og Stjernøya. Det lå an til ei strålende helg med båt, jakt og deilig mat sammen med gode venner.
Reinflyttinga pågår nå og man ikke har lyst til å lage plunder for dem, så jeg hadde i forkant snakket med samene som har rein der vi tenkte oss på jakt, og avklart hvor vi kunne gå.
Jegere med et par hunder kan forstyrre, selv om hundene ikke jager etter reinene. Tia er strømmet mot rein og sau, og ofrer så vidt et blikk etter dyrene. Gå inn på sidene til Fylkesmannen for å se når reinene skal prammes (fraktes til fastlandet med båt) og hvem som er kontaktpersoner for området du skal i. Å ta en telefon for avklaring hjelper både jeger og reindrifta. De reineierne jeg snakket med, sa de var glade for at jeg ringte. Her er lenke til årets seilingsplan for pramminga: Fylkesmannen i Finnmark Seilingsplan.
Den ene reindriftssamen jeg snakket med sa at det bare var flott om vi veiledet rein fra høyda og ned mot fjordene, uansett hvilken fjord. Det sparte dem for toppturer på leiting etter dyrene. Om dette er gjengs oppfatning, vet ikke jeg, men for oss var dette veldig grei informasjon.
Værvarselet for helga var ikke superbra, men ikke supertrasig heller. Det var meldt vind mellom 5 og 16 meter i sekundet, litt sol, litt snø og litt regn. Og for en gangs skyld traff værvarselet. Vi fikk allslags vær, akkurat som det var varslet.
Fredag landet vi utenfor Seiland, gikk til land med gummibåt og kom oss til fjells. For de som ikke kjenner godt til terrenget på øyene ytterst i Altafjorden, så kan jeg informere om at det er bratt for å komme seg opp i høyda. Men, så verdt klatringa. Det er vakkert. Vi fikk til og med litt genservær på fredag, men ingen ryper i sekken.
Utover dagen fredag fikk vi surt sluddevær og da får man testet kvaliteten på klær og utstyr. De oransje ullvottene som snille Sissel strikket til meg en gang for lenge siden, har holdt meg varm i årevis. Vottene ble søkkvåte, men holdt allikevel på varmen. Men, ta dem ikke av og tro at de er varme når du tar dem på igjen.... Jeg bruker som oftest jakthansker, så trer jeg ullvotter eller vindvotter over hvis det blir kaldt på hendene.
Fredagskveld gikk vi til Kvalfjord for å hente Inger Marlen. Hun kom utover med lokalbåten for å bli med på tur. Jeg har jobbet og bodd i Kvalfjord et år i ungdommen, så det var skikkelig koselig å gå innom lokalhandelen og treffe på gamle kjente. Med rå natur og supertrivelige folk, så skjønner jeg godt at jeg stortrivdes her ute.
Lørdag og søndag var det ny fjord og nye muligheter. Vi traff på fjellryper fra 300 meter og oppover. Og det er veldig mye oppover på Stjernøya, så rypene som havner i sekken har man virkelig jobbet for.
Det sies at hundene ikke lukter fjellrypene like godt som lirypene og derfor er vanskeligere for hundene å finne. Det tror jeg stemmer. Tia hadde noen flotte stander, men også noen gedigne støkker. Støkk er at hunden ved uhell kommer for nært og rypene går opp før jeger kommer i jaktbar situasjon. Ryper har i utgangspunktet god kamuflasje og trykker for hund. Når hunden tar stand på rype, så stoler rypa på kamuflasjen sin og holder seg i ro så lenge den tør. Fjellrypa kan trykke som bare det, eller lette på laaaang avstand. Nå var ikke rypene hvite ennå, og med snø i fjellet så var de skrekkelig vanskelig å komme innpå. Selv med hønsehjerne, så har den tydeligvis skjønt at den ses veldig godt mot den hvite snøen.
Hundene fikk luftet seg, og det er jo bra, men denne gangen skulle jeg helst gått støkk og hatt rifla med, i stedet for hagle.
En og annen rype havnet i sekken allikevel. Kjekt det. Har svettet for disse. Da vi kom tilbake til båten søndag, fikk vi en overraskelse: "Noen" hadde funnet på å henge rypene på dekk uten tildekking, og mens vi var på tur hadde stormåsa hatt etergilde. Trenger vel ikke å fore stormåsa med rypene våre????? Snakk om "Lang nese". Jeg kunne ikke annet enn å le.
Jeg bruker å henge plastposer over rypene, hvis jeg skal henge dem opp mens vi er på jakt, og jeg har ikke hatt svinn til nå. Men, det er på innlandet. Stormåsa er vel litt rammere enn kråke og skjære på åtsel.
PS! Neste gang "Noen" henger ut ryper, så tror jeg vedkommende dekker dem til.
Jaja, du skal se jeg får fylt fryseren med de rypene jeg trenger allikevel. Takk for laget til gjenget og til Trond som tar oss med på flotte båtturer!! Nå er det ny helg og nye muligheter. Høsten er ennå lang. God helg folkens!
#friluftsliv #jakt #fiske #fuglehund
 |
| Værvarsel: "All slags vær"! |
Reinflyttinga pågår nå og man ikke har lyst til å lage plunder for dem, så jeg hadde i forkant snakket med samene som har rein der vi tenkte oss på jakt, og avklart hvor vi kunne gå.
Jegere med et par hunder kan forstyrre, selv om hundene ikke jager etter reinene. Tia er strømmet mot rein og sau, og ofrer så vidt et blikk etter dyrene. Gå inn på sidene til Fylkesmannen for å se når reinene skal prammes (fraktes til fastlandet med båt) og hvem som er kontaktpersoner for området du skal i. Å ta en telefon for avklaring hjelper både jeger og reindrifta. De reineierne jeg snakket med, sa de var glade for at jeg ringte. Her er lenke til årets seilingsplan for pramminga: Fylkesmannen i Finnmark Seilingsplan.
Den ene reindriftssamen jeg snakket med sa at det bare var flott om vi veiledet rein fra høyda og ned mot fjordene, uansett hvilken fjord. Det sparte dem for toppturer på leiting etter dyrene. Om dette er gjengs oppfatning, vet ikke jeg, men for oss var dette veldig grei informasjon.
 |
| En smule krevende terreng å gå i, men vakkert.. |
Værvarselet for helga var ikke superbra, men ikke supertrasig heller. Det var meldt vind mellom 5 og 16 meter i sekundet, litt sol, litt snø og litt regn. Og for en gangs skyld traff værvarselet. Vi fikk allslags vær, akkurat som det var varslet.
 |
| Platå rundt 350 moh på Seiland. |
Fredag landet vi utenfor Seiland, gikk til land med gummibåt og kom oss til fjells. For de som ikke kjenner godt til terrenget på øyene ytterst i Altafjorden, så kan jeg informere om at det er bratt for å komme seg opp i høyda. Men, så verdt klatringa. Det er vakkert. Vi fikk til og med litt genservær på fredag, men ingen ryper i sekken.
 |
| Skuteren har vel sett bedre dager og skuterføret er vel heller ikke mye å skryte av. |
 |
| Tommel opp for ullvotter. |
Utover dagen fredag fikk vi surt sluddevær og da får man testet kvaliteten på klær og utstyr. De oransje ullvottene som snille Sissel strikket til meg en gang for lenge siden, har holdt meg varm i årevis. Vottene ble søkkvåte, men holdt allikevel på varmen. Men, ta dem ikke av og tro at de er varme når du tar dem på igjen.... Jeg bruker som oftest jakthansker, så trer jeg ullvotter eller vindvotter over hvis det blir kaldt på hendene.
 |
| Kvalfjord på Stjernøya |
Fredagskveld gikk vi til Kvalfjord for å hente Inger Marlen. Hun kom utover med lokalbåten for å bli med på tur. Jeg har jobbet og bodd i Kvalfjord et år i ungdommen, så det var skikkelig koselig å gå innom lokalhandelen og treffe på gamle kjente. Med rå natur og supertrivelige folk, så skjønner jeg godt at jeg stortrivdes her ute.
 |
| Deilig med skikkelig tak over hau i drittværet. Takk Trond!! |
Lørdag og søndag var det ny fjord og nye muligheter. Vi traff på fjellryper fra 300 meter og oppover. Og det er veldig mye oppover på Stjernøya, så rypene som havner i sekken har man virkelig jobbet for.
Det sies at hundene ikke lukter fjellrypene like godt som lirypene og derfor er vanskeligere for hundene å finne. Det tror jeg stemmer. Tia hadde noen flotte stander, men også noen gedigne støkker. Støkk er at hunden ved uhell kommer for nært og rypene går opp før jeger kommer i jaktbar situasjon. Ryper har i utgangspunktet god kamuflasje og trykker for hund. Når hunden tar stand på rype, så stoler rypa på kamuflasjen sin og holder seg i ro så lenge den tør. Fjellrypa kan trykke som bare det, eller lette på laaaang avstand. Nå var ikke rypene hvite ennå, og med snø i fjellet så var de skrekkelig vanskelig å komme innpå. Selv med hønsehjerne, så har den tydeligvis skjønt at den ses veldig godt mot den hvite snøen.
Hundene fikk luftet seg, og det er jo bra, men denne gangen skulle jeg helst gått støkk og hatt rifla med, i stedet for hagle.
 |
| Med klabbeføre, så hadde det vært kjekt med kondomdressen på Tia. |
En og annen rype havnet i sekken allikevel. Kjekt det. Har svettet for disse. Da vi kom tilbake til båten søndag, fikk vi en overraskelse: "Noen" hadde funnet på å henge rypene på dekk uten tildekking, og mens vi var på tur hadde stormåsa hatt etergilde. Trenger vel ikke å fore stormåsa med rypene våre????? Snakk om "Lang nese". Jeg kunne ikke annet enn å le.
Jeg bruker å henge plastposer over rypene, hvis jeg skal henge dem opp mens vi er på jakt, og jeg har ikke hatt svinn til nå. Men, det er på innlandet. Stormåsa er vel litt rammere enn kråke og skjære på åtsel.
PS! Neste gang "Noen" henger ut ryper, så tror jeg vedkommende dekker dem til.
Jaja, du skal se jeg får fylt fryseren med de rypene jeg trenger allikevel. Takk for laget til gjenget og til Trond som tar oss med på flotte båtturer!! Nå er det ny helg og nye muligheter. Høsten er ennå lang. God helg folkens!
#friluftsliv #jakt #fiske #fuglehund
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Det er hyggelig dersom du har lyst til å legge igjen en kommentar, innspill eller tips:-)