Kanskje kommer skogens konge, dronning eller prins

Jeg har hatt en bestemt mening om at elgjakt er ikke noe for meg. Det kreves masse utstyr, det tar tid, alt kjøttet må man gjøre noe med og så posting da. Det høres boooring ut. 
 

Magiske kvelder!!!

 
Men, så liker jeg jo å vite hva jeg snakker om og fant ut at da er det bare å spare opp ferie og komme seg på elgjakt da. 

Det er to måter å komme seg på sin første elgjakt, enten få være med på et eksisterende jaktlag eller melde seg på opplæringsjakt i JFF. Det er i alle fall min erfaring. Jeg har ikke så lang erfaring i forhold til elgjakt da, det må jeg jo tilstå. Sendte ut et par følere i fjor vinter og fikk napp på et jaktlag. 

  

På elgtrekninga til Fefo i vår fikk vi vald (altså jaktfelt) og da var det bare å hive seg i skytetrening med påfølgende oppskyting til storvilt. Oppskyting gikk bra, anskaffet firehjuling og henger og så bar det til Øvre-Anàrjohka.

 

 

Tenk å få dra på jakt i nasjonalparken dere! Det er en mulighet man må gripe, - med begge hender og hele hjertet.

PS! Man må ha disp for å kjøre firhjuling her og man kan bare kjøre inn til parkgrensa.

 

Anàrjohka er grenseelv mot Finland og på vei innover langs humpetitten-grusvei med bil kjenner man på at det er lange avstander. Nasjonalparken er på omtrent 1400 kvadratkilometer og vi skulle bare tøtsje første mila innover parken. Etter 7 mil fra asfaltert vei, lastet vi om til firehjuling og humpet oss til leir.

  

Det er så svært!



En av mine betenkninger i forhold til elgjakt er at det er behov for så himla masse utstyr, og det er det. Vi var bare smågutter i forhold til dette og de som vi jaktet sammen med, og som har jaktet i årevis, hadde utstyret i orden. Vi hadde en enstangs Helsport lavvo med en liten parafinbrenner, mens andre i jaktlaget hadde Venorgamme, med parafinovn, feltsenger med madrasser oppå, svær gassbrenner til matlaging, aggregat til strøm og lading, fryseboks til maten og do i eget spesiallaget dotelt. Men, vi hadde avtale om å benytte alle fasiliteter som fantes i leiren. Superdupert og når alle middager er felles (og vanvittig gode), så er det kjempehyggelig å være i jaktleir.

Misforstå meg rett, vi hadde utstyret i orden vi også, til og med dusjen vår var med. Dusjen vi bruker er en enkel batteridrevet sak fra Biltema og ei bøtte til å ha varmtvannet i. Hekt dusjhodet i et tre, så er det bare å skumme seg inn. Det går ei tiliters bøtte til en helt OK dusjing, hvis man slår av vannet ved innsåping. Vi var to uker på jakt og dusj kan virkelig være fantastisk deilig, selv om det er 2 varmegrader ute og man må pile inn i lavvoen etterpå for ikke å fryse ræ… av seg.



Nå er det bare noen få løv som klorer seg fast.

  

Husk at man på denne årstiden MÅ ha innertelt og bunnduk uansett hvilke type telt man har, ellers blir det kaldt og vått. Lavvoen vår funker flotters, og overbygget inngangsparti gjør det enkelt å komme seg inn og ut av lavvoen uten å fylle nakken med vann fra våt teltduk. Eventuelt snø, som lå på teltduken et par morgener.

Joda, jeg skal skrive om selve jakta også, men "Be Prepared" hvis du skal være mange dager ute i felt! Det er veldig greit å ha riktig utstyr med deg til at man kan sove godt og generelt ikke fryse. Det gjør totalopplevelsen bedre og humøret bra når man kryper ut på morgenkvisten, skal ut i terrenget, slepe på en elg eller plages med noe. Uthvilt er viktig.



Eventyrskog i nasjonalparken Øvre-Anàrjohka



Vi hadde sikkert klart oss med mindre og enklere utstyr, men det vi hadde var praktisk og etter min mening viktig. For to uker på tur, så har man en del utstyr og klær, og feltsenger gjør at man kan stue utstyr under og får bedre plass i lavvoen. Praktisk og deilig. Oppå feltsenga hadde vi dunmadrasser og med god sovepose var vi nødt til å skru av varmen i lavvoen om nettene fordi det ble for varmt. 

Jeg har forstått at på et jaktlag skal ulike oppgaver fylles og den som ikke har hund til slikt bruk blir å poste. Elgpost har jeg fått erfare i stort kvantum. Jeg har ikke sittet på elgpost før og fikk beskjed om at bål er lurt, for da kamufleres menneskelukta. Lag deg bål og etter det skal det være stille. Må man tisse, så må man, men vær mest mulig i ro.

Jeg fikk utdelt plass for postering i forhold til vind og hvor hundefører/-e skulle gå. Noen poster var nært leir og noen lengre unna. Jeg hadde lånt bort egen fuglehund med tilhørende GPS, så jeg hadde ikke oversikt over hundene. Nyinnkjøpt jaktradio gjorde at jeg hadde kontakt med de andre og fikk beskjeder, men det skal prates minst mulig på post. Så da. "Elgposting minutt for minutt". Tips til NRK? 


Kanskje ikke materiale for en hel serie.

Enda godt strikketøyet er kamogrønt.

Vel. Jeg fikk beskjed over radioen om når det var los og elgen nærmet seg meg, og da var jeg sykt klar. Men, ellers: Strikking på post anbefales på det aller, aller sterkeste. En enkel genser med bare rette masker, rundpinne i plast som ikke bråker, så man kan sitte og se etter elgen mens man gjør noe. Jeg kaller det for overlevelsesstrategi, sammen med varme klær, kaffe, et skikkelig tyribål og varme ostesmørbrød grillet på bålet. De dagene det regnet eller snødde derimot. Ikke spesielt festlig på post.

Men, det var noe ved posting allikevel. Man sitter der og kan ikke gjøre annet. Jeg hadde jaktradien koblet til hørselvernet mitt, som også har forsterker, så alle lyder ble kjempeforsterket. Bål som spraker og fuglekvitter fikk en helt ny dimensjon. Det var ikke et levende vesen som viste seg i min sektor uten å være nøye observert og artsbestemt. Å faktisk ha så mye tid til overs at tankene bare vandrer, å tenke på jobb, livet, ungene, neste styremøte. Vurderte å koble lydbok på øretelefonen, men kjente at denne tiden var deilig. Så lenge man ikke fryser. Hvor ofte får man anledning til å sitte slik, uten å kaste seg over noe forefallende eller praktisk som har vært utsatt altfor lenge? Treningseffekten var liten da, for de som bryr seg om det. 

Naturen og skiftningene i lys kommer så nært innpå når man er midt uti det.

En av dagene jeg postet så knakk det skikkelig på haugen bak meg. To knekk. Som om noen brakk tykke, tørre furugreiner av de eldgamle døde trærne. Jeg sjekket over radioen om hundefører hadde forflyttet seg mot min post og var i gang med båltenning. -Nei.

Hm. Kanskje en svær elg var rett ved meg? Jeg fulgte nøye med, klar hvis den skulle komme, men så ikke noe til den og hørte heller ikke noe mer.

Etter posting den dagen gikk jeg dit jeg hadde hørt knekkingen fra og fant det jeg mener var bjørneskit og rett ved en nyoppklort furustamme. Iiik. Den luktet sikkert bålet mitt og trakk seg unna. Ellers hadde jeg øvd på Lars Monsens jagebjørnrop: "Go bear, go!" og forhørt meg om strategier hvis jeg skulle måtte fyre av varselskudd og det som verre er.

Kan se ut som om bamsefar har vørt her. Har tatt prøve fra bjørnebæsjen, som sendes til SNO for analyse.

 

Det ble felt noen elg i løpet av de to ukene jeg var på jakt, og da følger hardt arbeid. I nasjonalpark får man ikke hente ut dyr med firehjuling, så hal og slep og noen ganger vinsjehjelp måtte til. Jeg sneik meg unna selve slepingen, men stilte meg i første rekke på resten av jobbingen. Jeg ble skikkelig god på å flå og partere elg. Indrefilet sklir bare ut av dyret når jeg parterer, -i alle fall fikk jeg det skikkelig bra til på den siste elgen. Men, dyrene er svære og det er tungt arbeid. Rett og slett teamarbeid og tusen takk til flere supre læremestere!!

Dag ørten på post fikk vi beskjed på radio om at Saiva hadde los og kom nedover mot våre tre poster. Vi satt langs en myrkant med noen hundre meter i mellom oss. Fullt fokus da, lytte etter hunden og klar. Det gikk som flere andre ganger, elgen valgte å ikke komme akkurat der jeg satt. Jeg tok fram brødskive og ordnet meg en kopp kaffe. Jaja, litt til, så blir sikkert dagens jakt avsluttet.

Med en tygge i munnen så ser jeg plutselig en elg komme oppover langst bekken. Eæææææ. Endelig. Men, jeg så bare hodet på den for skogen var tett. Brødskiva havnet i lyngen og rifla klar. Stille, stille. Elgen vinklet mot vest, og ruslet i ly av bjørkene vekk fra meg.

Hviskende informerte jeg på radioen om situasjonen og lurte på om jeg burde prøve å snike meg etter elgen. Før det kom noe svar, så kom en okse traskende samme vei som det første dyret. Ja, helt samme vei. Jeg så hodet på den og så forsvant den bak de farskens få trærne som var der. Jeg hvisket på sambandet hva jeg hadde sett og at dyrene kanskje ville vike unna hundefører på tur fra vest og gå mot de andre to postene. 

På tur fra post i det vakreste lyset og det mest eventyrlige terrenget.

Så, uten at den var stor nok til å ses i skogen som de to andre elgene, så ruslet en kalv ut fra skogen. Den stoppet 120 meter fra meg (ja, jeg hadde selvfølgelig målt alle alternative skyteretninger på forhånd), men litt på skrå vekk fra meg. "Å snu deg litt da!!" Den sto helt i ro, så rope hadde ingen hensikt og andre knep hadde jeg ikke hørt om. Rope "Se hit!", kanskje? Jeg tenkte det i alle fall, -og så gjorde den det, snudde seg litt og da skjøt jeg.

Å skyte et så svært dyr har jeg ikke gjort før og jeg var spent på egen reaksjon. Jeg kjente ærefrykt for et så svært dyr. Først kjente jeg ikke at jeg var stolt eller noe slikt. Jeg hadde jo mest sittet der og skulle hatt gullmedalje i tålmodighet og så kom den ruslende helt av seg selv, fra motsatt kant av der hund og hundefører var på tur. Men, det er viktig at det blir tatt ut elg, for det er altfor mange av dem, jeg vet det. Så ja, da jeg rapporterte på jaktradioen at jeg  hadde felt en elg, så var jeg stolt.

Kalveskinnet strekkes og skal saltes. Måtte bare bruke totalt 6 timer for å kjøre ned og kjøpe salt...

Jeg har lært meg å skyte med rifle (kan bli mye flinkere), jeg har lært masse om å jakte storvilt (inkludert tålmodighet) og jeg har lært mye om å høste av naturen, behandle elg, skinn og kjøtt. Kalven min ble trukket til leiren, jeg har flådd og partert den og skinnet skal til garving.

Bjørnen går visstnok ikke på presenning og det legges på bakken under elg som henges til mørning. Ingen bjørn hos oss, så kanskje det virker? 

Det er noe helt spesielt ved sin egen første felling, enten det er sin første rype, laks, torsk eller elg, og dette kalveskinnet skal pryde et gulv på hytta mi og minne meg på min første eventyrlige elgjakt.   

Takk så masse til Bernt, Gudmund, Mats, Siri, Olav, Gustav, Bengt og Frode for at dere ønsket meg velkommen på laget og for at dere øser av deres erfaring!!!

#friluftsliv 

#friluft

#jakt

#elgjakt