Jaktregel nr. 1
Nå er vi på tur med hauue og rævva inn i mørketida, enten vi vil eller ikke. Mange har begynt å kalle denne perioden for Fargetida, og det er absolutt en mer treffende betegnelse på de to månedene vi ikke ser sola over horisonten. Siden man i Fargetida drar på jobb når det er mørkt og det har rukket å bli mørkt igjen før man kommer fra jobb, så er det desto viktigere å komme seg litt ut i helgene.
På dagtid er det lys, og det må nytes. Fargespillet er fantastisk. Det blir nesten som tida rett før soloppgang og rett etter solnedgang, hele formiddagen. På en måte. Og det er så blått. Blåtimen, bare lengre enn en time. Det må nok bare oppleves!
For oss som har hund, så må man ut og vi dro til Kautokeino på rypejakt. Med hytta mi som base har vi spart nesten en times kjøring, så vi spiste godt på kvelden og gjorde oss startklare på morgenen.
Graderstokken var -15 ved hytta. På Finnmarksvidda er det tørt klima og siden det ikke var meldt vind, så er dette innafor. Jeg startet bilen og gjorde klar hund, matpakke og skudd. Alle ut, men ingen hagle. Ikke i baksetet, der jeg trodde den var. Den lå igjen hjemme.......
Regel nummen 1 for vellykket jakt: Ta med egnet våpen!
Jaja, et var ikke noe å gjøre med det og jeg fikk desto større mulighet for å ha fullt fokus på hundearbeid. Før start fikk hundene labbesokker og kondomdress på for ikke å ise på labber og i pels.
Det startet bra og med godt tempo på hundene, men gordonsetter Rocky hadde fått sleng i stillongsen (kondomdressen er utslitt) og leggene fyltes med svære isklumper. Jeg var søkksvett før jeg hadde fått dressen og isklumpene løs fra pelsen hans og dratt den av han. Han må kortklippes på beina og ny dress må snarest kjøpes inn!
Når det er kaldt og surt inntas ofte brødskiva stående, men denne gangen hadde vi gått oss varm og hadde lyst på sittende lunsj. Turgjenget er alle rustet for kaldvær. Opp av sekker poppet det ulike varianter av skjørt (dun og vatterte skjørt) og dunjakker. Begge hundene fikk seg litt lunsjmat og Tia lå i Jervehiet sitt og åt isbiter ut av pelsen.
Note to self: Be eier kjøpe Jervehi til Rocky! Det er et "Must" når det er kaldt, vått, vind etc. og matmor skal ha samvittighet til å kose seg med egen lunsj.
Rocky går litt stort og har alltid påmontert GPS på jakt. Det peip i varselet og vi gikk etter GPS. 270 meter unna. Vi rotet oss inn i et område med bare ur, midt på vidda. E det mulig liksom? Det var lite snø, skiene fikk skikkelig juling og alle er nå nedgradert til Asfaltski. Anledning til å kjøpe nye kanskje? Absolutt! Oppbrukt friluftsutstyr er tegn på aktivitet og nytt kjøpes med god samvittighet. Det var ikke så mange rypene vi så på turen og Rocky syntes ikke det var spesielt nøye med å overholde "Jaktbart hold" før han villig vekk reiste fuglene. Småirriterende.
Vi kom over helt ferske rypespor og Tia stakk nesa ned og fulgte på sporet. Jeg har jo lært at en fuglehund skal ha nesa opp og ikke spore langs bakken. Det er lett for at hun kommer for nært fuggel når hun holder på slik, men denne gang gikk det tålig bra. Tia gikk i stand og vi kom kjempenært. Rypene lettet på 15 meter og en havnet i sekken til Trond. Bra! En rype er mye bedre enn ingen og allikevel helt i tråd med god forvaltning, nå når det er dags- og sesongkvote på rypejakt i Finnmark. FeFo (Finnmarkseiendommen) rapporterer at det nesten ikke felles ryper på vinterjakt og det kan jeg skrive under på for egen del. Det hadde kanskje hjulpet å ta med hagle de få gangene jeg allikevel jakter rype på vinteren..
#jakt #friluftsliv #friluft #rypejakt
 |
| Inger Marlen, Ann-Siri og Trond tråkker løype til meg... |
På dagtid er det lys, og det må nytes. Fargespillet er fantastisk. Det blir nesten som tida rett før soloppgang og rett etter solnedgang, hele formiddagen. På en måte. Og det er så blått. Blåtimen, bare lengre enn en time. Det må nok bare oppleves!
 |
| Den kalde, fine tida |
For oss som har hund, så må man ut og vi dro til Kautokeino på rypejakt. Med hytta mi som base har vi spart nesten en times kjøring, så vi spiste godt på kvelden og gjorde oss startklare på morgenen.
Graderstokken var -15 ved hytta. På Finnmarksvidda er det tørt klima og siden det ikke var meldt vind, så er dette innafor. Jeg startet bilen og gjorde klar hund, matpakke og skudd. Alle ut, men ingen hagle. Ikke i baksetet, der jeg trodde den var. Den lå igjen hjemme.......
Regel nummen 1 for vellykket jakt: Ta med egnet våpen!
 |
| Ikke så mye varme i solstrålene nå. |
Jaja, et var ikke noe å gjøre med det og jeg fikk desto større mulighet for å ha fullt fokus på hundearbeid. Før start fikk hundene labbesokker og kondomdress på for ikke å ise på labber og i pels.
Det startet bra og med godt tempo på hundene, men gordonsetter Rocky hadde fått sleng i stillongsen (kondomdressen er utslitt) og leggene fyltes med svære isklumper. Jeg var søkksvett før jeg hadde fått dressen og isklumpene løs fra pelsen hans og dratt den av han. Han må kortklippes på beina og ny dress må snarest kjøpes inn!
Når det er kaldt og surt inntas ofte brødskiva stående, men denne gangen hadde vi gått oss varm og hadde lyst på sittende lunsj. Turgjenget er alle rustet for kaldvær. Opp av sekker poppet det ulike varianter av skjørt (dun og vatterte skjørt) og dunjakker. Begge hundene fikk seg litt lunsjmat og Tia lå i Jervehiet sitt og åt isbiter ut av pelsen.
 |
| Hurtiglunsj i -17 |
Rocky går litt stort og har alltid påmontert GPS på jakt. Det peip i varselet og vi gikk etter GPS. 270 meter unna. Vi rotet oss inn i et område med bare ur, midt på vidda. E det mulig liksom? Det var lite snø, skiene fikk skikkelig juling og alle er nå nedgradert til Asfaltski. Anledning til å kjøpe nye kanskje? Absolutt! Oppbrukt friluftsutstyr er tegn på aktivitet og nytt kjøpes med god samvittighet. Det var ikke så mange rypene vi så på turen og Rocky syntes ikke det var spesielt nøye med å overholde "Jaktbart hold" før han villig vekk reiste fuglene. Småirriterende.
Vi kom over helt ferske rypespor og Tia stakk nesa ned og fulgte på sporet. Jeg har jo lært at en fuglehund skal ha nesa opp og ikke spore langs bakken. Det er lett for at hun kommer for nært fuggel når hun holder på slik, men denne gang gikk det tålig bra. Tia gikk i stand og vi kom kjempenært. Rypene lettet på 15 meter og en havnet i sekken til Trond. Bra! En rype er mye bedre enn ingen og allikevel helt i tråd med god forvaltning, nå når det er dags- og sesongkvote på rypejakt i Finnmark. FeFo (Finnmarkseiendommen) rapporterer at det nesten ikke felles ryper på vinterjakt og det kan jeg skrive under på for egen del. Det hadde kanskje hjulpet å ta med hagle de få gangene jeg allikevel jakter rype på vinteren..
 |
| Kanskje vi bare drar ned på hytta igjen? |
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Det er hyggelig dersom du har lyst til å legge igjen en kommentar, innspill eller tips:-)