jaktogturdama

Når sola skinner, temperaturene er vårlige, snøen enda holder stand (så vidt), rypene kakler i lia, det er påske og man kan være sammen med venner og familie i dagesvis, da er det DRØMMEPÅSKE! Jeg dro på hytta onsdag og skiføret de første dagene var fantastisk. Skarelaget holdt akkurat og jeg kunne gå hvor som helst. Så kom kombinasjonen vind, sol og 12 varmegrader. Ut over langfredag ble det bløtere og bløtere og da går det på denne måten med skigåinga:  Og når man tryner hele tida, så går det kraftig ut over utstyret: Med løs binding brukte vi laang tid hjem og hadde på 3,5 timer gått hele 4 kilometer. Men åkke som, humøret er på topp, vi har fått trimmet muskler som sjelden er i bruk og vi nyter finværet. Ann-Siri og jeg nyter finværet Tia nyter også sola i hytteveggen. En annen tradisjon på hytta vår er rypemiddag langfredag. Da får alle høre hvor mye arbeid som ligger bak hver rype og i år inkluderte dette at min datter A...

Planen sist helg var kinderegg-løsning: Noen skulle gå på ski 3 mil med pulk, noen gå to mil uten pulk og noen skulle kjøre skuter med slede inn til utvalgte fiskevann. Glædings!!! Vi skulle egentlig på en lengere tur, inn mot troms-grensa, men det var varslet såpass mye vind at vi heller dro mot indre strøk, der det så ut til å bli mindre vind og bare delvis skyet. Jeg børstet støv av gammelskuteren og sleden, skiftet plugger, kjøpte nytt batteri og fryktet at bensinen på tanken var gått ut på dato. Tror den var det også, for det var litt plunder før den startet, men deretter gikk den som en klokke (bestefarsklokke). Faderiluggan det er mye som skal organiseres når man skal ha skuter med, det er bensin, olje, osv, og så har man plutselig plass til alt mulig, og det skal man ha da.... Men, vi kom oss fra Alta litt over fire på fredag og måtte bare levere en dugnadskake til Vest-Finnmark Fuglehundklubb, hente skistavene m...

Nå går det i full fart mot vår og midnattssol. Dagene blir lengre og det er lyst til i 9-tida på kvelden nå. En av vinterens aktiviteter hos meg er hagestell. Jepps! Du leste riktig og jeg føler meg litt teit, men det får ikke hjelpe. Annenhver vinter, når snøskavlene er på sitt aller høyeste topp-punkt, så durer jeg ut med hagesaksa og angriper selja.   På toppen av snøskavlene etter vinterens snøbrøyting, et par meter over bakkenivå, slipper jeg å bruke stige, gardintrapp og lignende livsfarlige innretninger. Klok av skade fra tidligere kutting av trærne. Løsningsorientert.  Jaja, akkurat nå sitter jeg i sofaen på lading etter hektiske dager på jobb og noen AJFF-oppdrag på ettermiddagene (i tillegg til å kutte trær). Lena N. fortalte at det var en som hadde sagt at "Linda, ho er jo bare på tur".  Det må jeg avkrefte. Jeg gjør ganske mye annet også, men jeg er ganske restriktiv og velger så langt jeg kan å gjøre...

Hvorfor bruke ei nydelig mars-helg inne på møter? Jeg kunne heller vært ute på ski, ligget langflat på et reinskinn og pilket på isen, drukket kaffe i sola og spist kvikk-lunsj.  Hærliggøy gjeng (Per Johnny, Dan, Per Erling, Ingrid, Marte og eminent sjåfør Bernt). Strikking, kaffe, gode historier og til og med en joik gjorde turen over fjellet unnagjort i en hattefokk. Det kunne jeg ha gjort, men jeg valgte å dra til Lakselv på årsmøte i NJFF-Finnmark. Og vet du hva, det var virkelig en flott helg og vel anvendt tid.  Helene Bertelsen, Marte Brekke, Ingrid Klykken og meg på fylkesårsmøtet. Det var selvfølgelig vanlige årsmøtesaker som årsmelding, regnskap og budsjett. Men, i tillegg hadde fylkeslaget fått tak i strålende gode forelesere. Hva med pukkellaksens vandring og gyting?? Gjesp, tenkte jeg da jeg så programmet. Men det engasjerte skikkelig og jeg er klar til å gå i fakkeltog om jeg får sjansen, for å kjempe mot invasjonen av puk...

Foredrag med Lars Monsen altså, det må jo være motivasjonspille tenkte jeg. Og det var det absolutt. En ettermiddagstime med Lars Monsen i den lokale Kultursalen ga meg ny respekt for fyren og også litt å tenke på. Lars Monsen framstilles ikke som en overbarsking i TV-seriene, men fy flate hva den mannen har styrt med, - og overlevd. Jeg hadde uten tvilt vært død og begravet, eventuelt spist opp av en bjørn, hvis jeg skulle ha prøvd meg på noen av eventyrene hans. Men, så har han da trent noen år på å bli god. Han er skikkelig råsterk, godt trent, har masse erfaring i å mestre fysiske og mentale utfordringer, samtidig som han gir inntrykk av å inneha en svær porsjon innlevelsesevne i andres utfordringer. Tenk bare på TV-serien Uten grenser og hvordan han fikk deltakerne til å presse seg selv, samtidig som han hadde så utrolig respekt for utfordringene de hadde og viljen de viste. For noen råinger de folkene var, jeg bøyer meg dypt i støvet! ...

Det har vært stille fra meg her på jaktogturdama i vinter. Jeg er i ny og travel jobb og det har vært mørketid i Finnmark. Disse to faktorene i kombinasjon har gjort at jeg har jobbet masse og har vært lite på skikkelige turer. Å komme meg på den daglige lufteturen med Tia har vært nok dørstokkmil for meg innimellom og da har ikke motivasjon for å skrive her heller vært boblende. Nå går det mot vår og jeg har kommet ut av vinterhiet. Det har blitt flere turer og i det siste er det noen hyggelige sjeler som har etterspurt blogginnlegg og pusjet meg litt, så nå tar jeg meg herved sammen. For et par helger siden var det varlset høytrykk fra Russland og nærmere 30 kuldegrader på vidda. Det holdt hardt å finne motivasjon for å dra på hytta, men jeg lot meg overtale og dro til fjells. Kaldt... Heldigvis har jeg varme på i hytta, hele året, så å fyre fra +13 til komfortabel temp er uproblematisk. Vi ...