Innlegg

Jaktogturdama på flyttefot

Bilde
Ja, jeg har flyttet. Ikke byttet hus eller flyttet til Spania, slik jeg riktignok truet med søndagen for to uker siden, da vi holdt på å snø ned her i Alta. Dette var allerede i november!! Tegn tyder på en laang vinter i Finnmark. Men, jeg har byttet plattform for bloggen og nå finner dere meg på blogg.no: jaktogturdama . For dere som har fulgt meg her, så vil det komme reposting av noen innlegg, slik at dere bare får skrolle fort forbi disse. Beklager ulempen! Ved hytta i desember. En god meter snø ved hytta i januar. Oppdateringer blir lagt ut på Facebook og Instagram som før og jeg håper dere følger meg over til blogg.no❤! Del gjerne hvis dere leser innlegg som er verdt å dele og kommentarer på innlegg er superhyggelig. Nå ramler vi straks ut i helgefri og for meg er det hyttetur og gluggejakt som er planen. Vi høres!

Jakte på hval og godt arbeidsmiljø

Bilde
Viktig investeringsvarsel: jobben har vært på hvalsafari, og joda, i tillegg har vi hatt fagdag og planlegging av vårsemesteret. Dette er god investering i teambuilding. Merethe, kollega og eier av Låvan Lodge ( Låvan Lodge på Facebook ) er mer enn eksemplarisk vertskap og vi ble skikkelig godt tatt vare på. Da vi kom utover søndag var badestampen klar og selv med (evt takket være) litt snø i lufta var det eventyrlig nydelig å nyte et varmt utebad fyrt opp med bjørkeved, høre lydene fra havet rett ved og ellers bare nyte vår egen skravling og latter. Vi forskjøv arbeidsdagen mandag og jobbet før og etter hvalsafari. Hyret med flytedrakter, støvler og fokkbriller dro vi på hvaljakt mens det var som lysest midt på dagen. Vi fikk et opplett mellom snøbyger og det er så flott nå. Fargetida, sier jeg bare, og nå går det raskt mot at sola viser seg for oss nordboere igjen. Det er deilig å kjenne på hva vi bindes fast av her oppe: lyset og folket. Og nå fikk jeg det beste av alt på en tur

Forebygging av late juledager

Bilde
En siste deilig skitur før juleribbe, pinnekjøtt og late juledager setter inn. Masse rypespor og tre fuglesituasjoner var litt oppløftende etter en variabel rypehøst. At gordonsetter Rocky trenger en oppstramming på Ro i Oppflukt (RIO) trenger vi ikke å gni inn!!!  Nå er det pakking av de siste julegavene her: ryper og elgkjøtt. Hvis man passer på å gi dette til noen som liker å lage mat, så slår dette godt an. Folk har jo det meste, men hvis de ikke jakter selv, så er viltkjøtt eksklusivt. Og alle de timene med innsats som står bak kjøttet, så er dette gaver gitt med hjertet. Utfordringa er innpakking og overlevering så seint som mulig:-)  Jeg ønsker dere en fin jul og håper dere klarer å få til en liten luftetur i ny og ne! Nå skal jeg jakte etter Juletreff i AJFF (håper det blir jegertrap-stevne). Ta vare på hverandre!  Ryper i julegave er til rette mottaker er fulltreffer. #friluftsliv #jaktogfiske

Julegave fra GjensidigeStiftelsen

Bilde
Sist torsdag ble jeg invitert på kaffe i lunsjpausen. Kirsti møtte meg utenfor jobb og vi strenet inn på en av restaurantene i byen. Det var veldig mye folk i lokalet, og det gikk noen sekunder før jeg koblet Kirsti (som jobber på Gjensidige), Vegard fra Gjensidige, Gjensidige-vestene og lokalavisene: Alta JFF har søkt om økonomisk støtte fra GjensidigeStiftelsen. Jeg måtte forte meg å rulle opp hakesleppet da Finnmark Dagblad skulle til å ta bilde av måpingen. Vi fikk 200.000,-!! Tohundretusenkroner! Det er sykt mye penger for en lokalforening. Juhu! Som en del av satsinga vår på å rekruttere ungdom til aktivitetene våre, så starter vi våren 2020 opp med Jaktskytterskole. Vi har som mål med det å bidra i lokalsamfunnet til gode fritidsaktiviteter for ungdom, å rekruttere til jaktskyttergrenene i JFF og å gjøre ungdommen bedre rustet for sikker og human jakt. NJFF varsler at mange unge tar jegerprøve, men ikke kommer seg ut på jakt. Det skal vi forsøke å gjøre noe med og ved hjel

Ut og tråkke spor til reven

Bilde
I tillegg til å bidra for å holde revebestanden nede, så er revejakt spennende og jeg har plan om å sy en fell av (alle) skinnene. Det kan være at det blir en veldig liten fell, men jeg kan jo utvide den etterhvert som jeg kanskje får flere skinn. Vi har rigget åtestasjon på hytta som sprer valpefor en gang i døgnet, sper på med elgknoker, har satt opp viltvarsel, grønt lys og viltkamera. Det er masse snø nå og dårlig skarelag, så i går tråkket vi fine skispor til revene. Alle sporene leder til åtet og siden reven ofte følger ski- og skuterspor så tenkte vi at det ikke skader å prøve. I tillegg fikk hundene en god tur i dypsnøen rundt i området. Vinn-vinn. I en nedoverbakke gikk jeg på ræv i dypsnøen og kavet meg svett for å komme meg på beina igjen, -men nok om det!! Ut og tråkke spor til reven.  Litt over klokken 04 i natt peip det i viltvarselet. På hytta sover jeg med rifla ved senga, så jeg spratt opp, sjekket ut vinduet og der var det en rev på åtet. Jeg satte ma

Herremåltid med elgkjøtt

Bilde
I går fikk vi servert et fantastisk elgkjøtt-måltid og må bare dele: Hvit pizza med skiver av røkt elgkjøtt og tyttebær. Holymoly! Og ikke bare var den sykt god, men det så jo ut som et kunstverk med de røde tyttebærene på toppen. Her er oppskriften:  Lag vanlig pizzabunn. Lag hvit saus av creme fraiche. Ha i finhakket hvitløk, fersk chilli og fersk timian, olivenolje, salt og pepper. Trykk eller kjevle ut tynn bunn og forstek denne i ovnen på 275 grader i et par minutter. Ha på pizzasausen, ost, rødløk, sopp og topp med tynne skiver av røkt elgkjøtt (alt viltkjøtt vil være supert) og noen tynne skiver av bacon. Steik den til osten er gylden. Før servering ha på grovhakket bladpersille og tyttebær. Server med creme fraiche som du har hatt litt finhakket hvitløk i. Sammen med en god rødvin ble dette et herremåltid og selv om det var mat nok til flere enn vi var til bords, så klarte vi å spise opp absolutt alt. #friluftsliv #friluft #jaktogfriluft

Refleksjoner fra baksetet

Bilde
Er baksetepassasjer på tur hjem fra fylkesstyremøte i Finnmark JFF. Flott det! Har rigget meg med kaffe og strikketøy. Pink Floyd på anlegget blir litt langtekkelig for min smak, men har jo til og med på CV’en å ha vært på «Pink Floyd»-konsert så nynner pliktskyldig med. Anførselstegn fordi det strengt tatt bare var Roger Waters fra PF, med nytt band. Indre riksvei fra Karasjok på tur mot Alta Uansett, det var ikke det jeg skulle skrive om her og nå. Vil bare komme med framsnakking av foreningsarbeid. På generell basis så er det frivillige arbeid ekstremt rotfestet i landet vårt. Noen lønnes når oppgavene blir svære, og det skulle bare mangle, men stort sett driver vi på fordi vi føler at det er viktig/gøy/givende/nødvendig. Når man tar på seg verv er det fordi man er interessert i feltet, av helt private grunner, ikke pålegg fra sjefen eller kona/mannen, og de menneske man møter gjennom dette er folk med samme interesseområde. Nå har jeg altså vært to dager på «Utenlandstur»,

Pedikyr og manikyr

Bilde
Mange kvier seg for å klippe klørne på valpen sin. Man ser ikke nerven i kloa og blir usikker. Usikkerhet smitter over på valpen, som ikke kan stole på at du har kontroll. Den kjemper i mot, det er vanskelig å klippe kontrollert, man kan risikere å klippe for kort og få en småhysterisk hund. Så har du det gående. Lange klør gir smerter i labbene, enda mer hysterisk hund og du må til veterinær for å klippe klørne. Tipper noen kjenner seg igjen.  Kos og pjusk er en del av rutinen. Regel nr 1: Gjør det enkelt for deg selv og start tilvenning til kloklipp med valpen. Venn valpen til å ligge rolig, kos med den og la den bli vant til at du har klotanga i handa. Så klipper du en klo. Avslutt alltid kloklipp med at valpen fortsatt skal være rolig og pjusk med den litt til, før den er ferdig og får komme opp. Neste dag, neste klo. Klør må trimmes jevnlig, så det er ingen grunn til å vente mange dagene etter at du har fått valpen i hus. Kloklipp er rolig kosestund og valpen blir fort

Jaktregel nr. 1

Bilde
Nå er vi på tur med hauue og rævva inn i mørketida, enten vi vil eller ikke. Mange har begynt å kalle denne perioden for Fargetida, og det er absolutt en mer treffende betegnelse på de to månedene vi ikke ser sola over horisonten. Siden man i Fargetida drar på jobb når det er mørkt og det har rukket å bli mørkt igjen før man kommer fra jobb, så er det desto viktigere å komme seg litt ut i helgene.     Inger Marlen, Ann-Siri og Trond tråkker løype til meg...      På dagtid er det lys, og det må nytes. Fargespillet er fantastisk. Det blir nesten som tida rett før soloppgang og rett etter solnedgang, hele formiddagen. På en måte. Og det er så blått. Blåtimen, bare lengre enn en time. Det må nok bare oppleves!    Den kalde, fine tida    For oss som har hund, så må man ut og vi dro til Kautokeino på rypejakt. Med hytta mi som base har vi spart nesten en times kjøring, så vi spiste godt på kvelden og gjorde oss startklare på morgenen. Graderstokken var -15 ved hytta. På

Nr. 2 på samme dag!

Bilde
I går formiddag skjøt jeg min første rev og på ettermiddagen peip det jaggu i viltvarselet igjen. Begge hundene er inne: Checked! Opp trappa til hemsen i full fart. Joda, der står en ny rev og spiser valpefor på åteplassen. Men, ingen rifle. Ned trappa, røske rifla med fra spisebordet, lurer på hva den gjorde der da? Opp trappa igjen. Fikler med magasinet og reven er fortsatt på åtet. Faken også, får ikke magasinet inn. Piller ut et skudd fra magasinet og setter det rett i kammeret. Argh, lyddemperen er skrudd av og er ikke her. Skyte uten? Nei. Lister meg ned trappa igjen, lyddemperen er også på spisebordet. «Noen» har sikkert gjort et eller annet fornuftig med rifla, pusset eller noe... Opp igjen, skrur på lyddemper og lader. Sjekker sikringa og lurer opp vinduet. Reven kikker mot meg og aner ugler i mosen (eller ugle i vinduet). Jeg lurer rifla ut vinduet og reven bykser avgårde. Hm. Smart! Jeg legger rifla forsiktig mot vinduskarmen og planlegger at reven skal komme tilbake.

Reven rasket over isen

Bilde
Det er så mye rev for tiden. På et eller annet tidspunkt nå, så vil det komme et nytt utbrudd av reveskabb, så vi bestemte oss for å bidra med å ta ut noe rev. Hittil har vi ikke vært en trussel for revebestanden, og har for så vidt ikke vært noen alvorlig trussel for rypebestanden heller i høst... I alle fall, så har vi satt opp en åtestasjon på hytta. Vi kjøpte en avansert greie, som vi stilte inn på å spre en dose med hundefor en gang i døgnet. Det ene drar gjerne det andre med seg, og nå har vi viltkamera, viltvarsel og grønt lys montert på hytteveggen. Vi har rigget skytested fra hemsen på hytta og har testet ulike fortyper for at sprederen skal funke. Pelletsen i valpefor er små nok til at de går gjennom nettet foran sprederen og i tillegg har vi lagt ut skikkelig godluktende elgknoker. Jeg fikk kjøpt billig noen sekker med valpefor utgått på dato og tror ikke reven er kresen på det. I fjor vinter var det mest foring av rev vi holdt på med. Ingen rev ble skutt og sporene vist

Den fine, kalde tida

Bilde
Vi teller november på kalenderen og er på tur med hauue og rævva inn i mørketida, enten vi vil eller ikke. Nå er det slik at uttrykket "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" er en sannhet med modifikasjoner, men noe sannhet er det i det. Å sitte inne og se på frostrøyken over Altafjorden er jo flott og noen ganger er det aller deiligst å bare fortsette med å sitte inne og kose seg med det. Men, når man kommer seg ut, kledd etter vær, så er tida som står foran oss nå sykt vakker.     Orvvosfossen i vinterprakt. Det er vakkert lys ute nå og selv i desember når sola er helt borte, så er blålyset midt på dagen eventyrlig. Hunder og folk har behov for å lufte kropp og hode, så det er bare å tre på seg godt med klær og komme seg ut. Når man bare kommer seg i bevegelse, så blir man stort sett varm. Ha gode sko, lue og votter, det er viktig! Start gjerne litt hardt ut for å få varme i kroppen og ha med ekstra klær til pauser. Jeg og fineste Ann-Siri st

Stygg og sinna

Bilde
Det er en eneste grunn til at jeg skriver her på bloggen om Villaksseminaret jeg var på i forrige uke: Jeg er bekymret. Jeg håper at det er helt og totalt ubegrunnet, men det kan jo vise seg at pukkellaksen og vår nordatlantiske laks trives dårlig i samme farvann. Og hvis de ikke trives i lag, så er jeg redd for at villaksen vår taper slosskampen mot styggingen fra Øst. Den er stygg. Æsj. Og med skarpe, fæle tenner.  Pukkellaks. Foto NJFF   Pukkellaksen er en stillehavslaks som har blitt satt ut i Nord-Russiske elver med ujevne mellomrom fra 1960-tallet og framover. En stund så det ut som om den ikke klarte seg spesielt godt i våre kalde farvann, men de siste 20 årene har det blitt observert og fanget mer og mer pukkellaks i elvene våre her oppe (Kilde: Store Norske Leksikon: snl.no ). Kanskje på grunn av klimaendringer og varmere hav?  I forbindelse med det internasjonale Villaksåret 2019 har Finnmark JFF arrangert Villaksseminar denne uka. Jeg har vært med å planle